Når man vokser opp i en familie som ikke er helt i vater, så godtar man å mye rart fra andre mennesker. Men, jeg trur endelig i en alder av 43, at jeg nå skal ha grenser. Aldri ha folk i livet mitt som spiser på selvtilliten min å ser ut til å nyte at jeg gjør meg mindre.
Av alle ting, så sitter jeg å tenker på, hvordan jeg kan ha råd til en irsk ulvehund. Ha et hjem den passer i, og plass ute. Trur drømmer kan være viktig i livet. Helt glemt det.
