Inlay

Det er nå 10 år siden jeg kom ut. 9 juni 2016. Det er veldig veldig rart å tenke på nå. Jeg var i Sogndal. Et drøyt døgn igjen til ferie. Og vi skulle ta noen gravøl for det som den gang het Høgskulen i Sogn og Fjordane. Men som den dagen ble bestemt fusjonert med Høgskolen i Bergen og i Haugesund. Og jeg troppa opp i hæler og skjørt på puben i Fjøra. Vingla meg avgårde. Som en kalv. Jeg husker jeg var helt ødelagt nervøs. Gåen i beina også. Herregud så jeg angra. Men det gikk skikkelig fint. Det kom noen spørsmål. Men verden falt ikke sammen. Og dagen etter var jeg så full i selvtillit at jeg plutselig publiserte det bildet her fra kvelden før på Instagram. Uten egentlig å si noe mer. 🫣♥️Så var det ferie. Sommeren gikk. Men allerede en av de første dagene tilbake i Sogndal drøyt to måneder senere ble jeg konfrontert av noen jenter på en bar. De spurte meg foran en god bunke medstudenter om det var sant at jeg var Transvestitt. Det var som om all luften ble sugd ut av lokalet. Og jeg husker at jeg litt sånn panisk bare stakk der i fra. Det gikk nok av rykter. Jeg skjønte at jeg måtte tørre å si det høyt også. Definere det. Forklare det.Et par dager senere delte jeg det i egne sosiale medier. At jeg var trans. At jeg ville skifte kjønn. Og derfra rullet liksom ballen. Noe så innmari også. Noen måneder senere var det en lang sak i Khrono. Universitas skrev om det. Etterhvert Sogn Avis. Og plutselig visste liksom alle det.Det er intenst. Men samtidig i lille Sogndal var det liksom grenser for hvor lenge det var spennende også. Til slutt ble det hverdag. Høgskulen fikk kort tid etter plutselig sitt første kjønnsnøytrale toalett. Verden gikk fremover liksom. Det var ingen drapstusler. Ingen hyling på gaten. Ingen snakk om radikal ideologi. Det var bare meg. En bygd. Kanelboller fra Lustrabui og helt vilt mye neglelakk og greier. Jeg savner av og til den tiden. For slik er det ikke nå. Nå er det et helvete. Nå kan en knapt snu seg i senga på morgenen uten at det er politikk. Hvert eneste innpust er et politisk opprør. Absolutt alt en gjør er en debatt. Et innlegg i en større kulturkonflikt. 😪