Etter en nøye gjennomgang av Vidar Sundstøls sene œuvre kan jeg melde om at det er mye bra der, men at spesielt "Og likevel finnes du" er noe av det beste jeg har lest - noen gang. Jeg tenkte "du verden" etter nesten hver setning, noe som ble litt slitsomt i lengden, men verdt det.